Tid for ferie

Vel, heldigvis visste jeg at jeg kun skulle være i Norge i 2 uker før det var på tide med ferie igjen. På søndag reiser jeg nemlig på årets faste familieferie! I år har vi tenkt å prøve oss på en liten roadtrip, så vi flyr til Munchen og kjører derfra til Østerrike, Slovenia, Kroatia (hvor vi hovedsaklig skal være) og Italia. Jeg gleder meg! Blir godt å få tankene over på noe annet. Jeg blir jo deprimert av å være her på Lillehammer og bare jobbe, hverdagen er så kjedelig.. selv om jeg vet at dagene blir slik jeg gjør de.
Uansett.. Jeg er klar for 2 uker til i utlandet før jeg sannsynligvis kommer til å være i Norge resten av året..(Bortsett fra en Sverigetur til Østersund selvfølgelig, eller Finlandsferja hehe).


Salzburg. Sound of music :D


Se så fint det ser ut i Llubljana, Slovenia!


Split, Kroatia. Her skal vi vel være en ukes tid tror jeg.


Og endelig får jeg sett Venezia! For meg virker det som verdens vakreste by, ihvertfall den søteste. Kan nok ikke sammenlignes med når jeg var i "Venezia" i Las Vegas.

Surealistisk

I dag var jeg på Kiwi for å handle middag og foran meg i kø sto det en fransk familie. Det var så rart å være i en norsk butikk, med franske mennesker som sa bonjour og merci til kassadama. Jeg følte meg igrunn hjemme, en fin mix av norsk og fransk i ett.. akkurat slik jeg liker det. Sånn kunne det vært hver dag. Jeg savner å si bonjour og merci når jeg går på butikken. Og ikke minst "vous avez le carte de Monoprix?" "Oui". Everyday the same. Jeg som var lei av å alltid handle på Monoprix, nå savner jeg det. Norge er dyrt!

Tu me manques

Min tid i Frankrike er over. De 6 mest fantastiske månedene i mitt liv er fortid og jeg er tilbake til virkeligheten med jobb i Lillehammer. Det er trist å tenke på at jeg aldri mer skal leve et erasmusliv, men jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten. Masse herlige mennesker som jeg har lært og opplevd mye samme med. Jeg savner dere.








Akkurat nå er jeg glad for at jeg valgte Frankrike, da blir det ikke noe problem å reise tilbake på en visit eller to. Jeg drømmer allerede om neste gang. Utveksling anbefales til alle. Nå er jeg i gang med å planlegge en master i utlandet muligens, spennende.

Ting jeg gleder meg til

Jeg har skjønt at hvis jeg nå bare ser tilbake og tenker på min fine tid i Troyes kommer jeg til å bli deprimert. Derfor har jeg tenkt å skrive en liste over ting jeg kan glede meg til framover.

1. I morgen flytter jeg faktisk til Lillehammer (for å jobbe i 2 uker)
2. Europaferie om 2 uker - Munchen, Østerrike og Kroatia.
3. Fadderuke og skolestart, jeg skal være fadder for nye studenter på HiL i år også
4. Møte igjen alle mine venner i Norge som jeg ikke har sett på en stund
5. Bli kjent med nye mennesker
6. Forhåpentligvis oktoberfest i Tyskland
7. Finlandsferja
8. Tur til Sverige, Østersund for å besøke Karin og Malin
9. Spise masse god og norsk mat som jeg har savna
10. Si til meg selv hver dag at Norge er et fantastisk land å bo i det også


Savner deg så mye Karin. Takk for en fantastisk siste måned i Frankrike, jeg er så glad jeg fikk oppleve alt med deg.

I prefer "see you soon"

Nå ligger jeg i senga mi på Dokka, hjemme i Norge.. wow, dette føles helt feil. Men jeg har ikke klart å gråte enda, jeg føler meg helt tom.. ingenting. Min beste tid er over og jeg er tilbake til virkeligheten. Takk for alt, Merci pour tout. Troyes, jeg kommer virkelig til å savne alt.

Disse quotene fant jeg på en annen blogg og tenkte det passa veldig bra nå:


Don’t be dismayed at goodbyes. A farewell is necessary before you can meet again. And meeting again, after moments or lifetime, is certain for those who are friends. (Richard Bach)

Missing someone gets easier every day because even though it’s one day further from the last time you saw each other, it’s one day closer to the next time you will. (Unknown)


We only part to meet again. (John Gay)


Man’s feelings are always purest and most glowing in the hour of meeting and of farewell. (Jean Paul Richter)



Sweet is the memory of distant friends! Like the mellow rays of the departing sun, it falls tenderly, yet sadly, on the heart. (Washington Irving)



Why does it take a minute to say hello and forever to say goodbye? (Unknown)

Nothing makes the earth seem so spacious as to have friends at a distance; they make the latitudes and longitudes. (Henry David Thoreau)

How lucky I am to have something that makes saying goodbye so hard. (Carol Sobieski and Thomas Meehan, Annie)

Goodbyes are not forever.
Goodbyes are not the end.
They simply mean I’ll miss you
Until we meet again! (Unknown)

The world is round and the place which may seem like the end may also be the beginning. (Ivy Baker Priest)

May the road rise up to meet you, may the wind be ever at your back. May the sun shine warm upon your face and the rain fall softly on your fields. And until we meet again, may God hold you in the hollow of his hand. (Irish Blessing)

Happy trails to you, until we meet again.
Some trails are happy ones,
Others are blue.
It’s the way you ride the trail that counts,
Here’s a happy one for you.
(Dale Evans)

No distance of place or lapse of time can lessen the friendship of those who are thoroughly persuaded of each other’s worth. ~Robert Southey

Can miles truly separate you from friends…. If you want to be with someone you love, aren’t you already there? (Richard Bach)

Be well, do good work, and keep in touch. (Garrison Keillor)

Only in the agony of parting do we look into the depths of love. (George Eliot)

Love is missing someone whenever you’re apart, but somehow feeling warm inside because you’re close in heart. (Kay Knudsen)

The reason it hurts so much to separate is because our souls are connected. (Nicholas Sparks, The Notebook)

You and I will meet again
When we’re least expecting it
One day in some far off place
I will recognize your face
I won’t say goodbye my friend
For you and I will meet again
(Tom Petty)

Farewell! God knows when we shall meet again. (William Shakespeare)

Some people come into our lives and quickly go. Some stay for a while, leave footprints on our hearts, and we are never, ever the same. (Flavia Weedn,Forever)

But fate ordains that dearest friends must part. (Edward Young)

Promise me you’ll never forget me because if I thought you would, I’d never leave. (A.A. Milne)

Every parting is a form of death, as every reunion is a type of heaven. (Tryon Edwards)

Ever has it been that love knows not its own depth until the hour of separation. (Kahlil Gibran)

You’re searching…
For things that don’t exist; I mean beginnings.
Ends and beginnings – there are no such things.
There are only middles.
(Robert Frost, Mountain Interval, “In the Home Stretch”)
If I had a single flower for every time I think about you, I could walk forever in my garden. (Attributed to Claudia Ghandi)

The best things said come last. People will talk for hours saying nothing much and then at the door with words that come with a rush from the heart. (Alan Alda)

The joy of meeting pays the pangs of absence; else who could bear it? (Nicholas Rowe)

I wanted a perfect ending. Now I’ve learned, the hard way, that some poems don’t rhyme, and some stories don’t have a clear beginning, middle, and end. Life is about not knowing, having to change, taking the moment and making the best of it, without knowing what’s going to happen next. (Gilda Radner)

Don’t cry because it’s over. Smile because it happened. (Theodor Seuss Geisel, attributed) I

Finværet kommer

Jeg er SÅ glad for at det blir fint vær hele den siste uka mi her! Det står 34 grader på tirsdag.. Jippi, kanskje jeg får litt farge før jeg reiser. Akuele, min roomie, pakker sine saker og er klar for å reise på lørdag.. da blir jeg ensam her i min fine leilighet. Den siste uka i Troyes har vært helt fantastisk, jeg og Karin har det superbra og finne på mye gøy hver dag. Det var "fete de la musique" på tirsdag, altså musikkfestival og det er den beste festen jeg noensinne har vært med på i Troyes. I dag er det 1 uke igjen og jeg merker at jeg snart er klar for å reise, det blir nok godt å komme seg hjem til Norge også. Ses om 1 uke! Nå skal jeg bare nyte alt Frankrike har å tilby.

En liten tekst på fransk

En fait, j'ai le plus envie d'écrire en français parce que c'est tellement beau. Il est peut-être un peu étrange parce que personne ne lit ce qui comprend. Mais je suis très reconnaissant que je pourrais vivre en France et à apprendre le français. Je vais manquer de tout. Merci beaucoup.

syk og svak

Jeg har vært syk hele uka, sinnsykt kjedelig nå helt på slutten. Jeg orka ikke være med på siste fest i Rue Kleber på torsdag og gikk derfor glipp av veldig mange sin avskjedsfest :( Nå er jeg derimot bedre og klar for å prøve og være litt sosial igjen i kveld.

Flybilletten hjem er bestilt, 30 juni er jeg hjemme i Norge og det blir nok en stund til neste gang jeg setter mine føtter i Frankrike :( TristMari. Det er så merkelig hvordan man blir så glad i mennesker og steder på så kort tid, dette kommer til å sette dype spor i både sjel og hjerte, men det er så verdt det! Mange av de som har reist hjem snakker om "Post-Eramus syndrom" altså, "the great depression", så folk der hjemme, vær tålmodige med meg hehe..
Jeg husker første dagen her i Troyes, regn og grått. Det så ut som en spøkelsesby, jeg var syk og tenkte, wow.. dette kommer til å bli interessant. Kommer jeg virkelig til å få det bra her?! Jammen er jeg glad for at ting forandret seg fort og jeg fikk møte folk som jeg har lært masse og opplevd mye sammen med. Jeg er rett og slett takknemlig for alt. Nå skal jeg nyte de tre siste ukene i min erasmusboble før virkeligheten kaller meg tilbake.

Bonne retraite

Jaa.. flott med ferie dere! Spesielt når værmeldingen ser slik ut :(


Uka har igrunn bare bestått av diverse festligheter. Vi feiret Karin sin bursdag hjemme hos oss med 50 mennesker, men politiet kom, som vanlig. Da ble det karaoke istedenfor.


På fredag bestemte jeg og min roomie oss for å reise på en klubb som åpner halv to, så vi sov noen timer først og reiste dit for å danse hele natta. Wow, det var virkelig noe annet enn Cotton Club, for det første.. musikken, for det andre.. bare mørke mennesker .. OG meg. Men dansemoves, det har dem!

I går inviterte Arthur oss på bbq hos noen av sine franske venner, og det må jeg si, vi fikk virkelig oppleve hvordan "the french life" er. Sikkert noen av de rikeste familiene i Troyes som bor der. Badebasseng, stor hage, eget utehus for bbq.. what a dream. Maten var nydelig, vi fikk alt vi kunne tenke oss. Far i huset kom til og med med ekte Champagne kun for anledningen.

Tusen takk Arthur (som btw var på utveksling i Lillehammer for noen år siden)

Maroccan dinner

(Stjelt fra Malins blogg)

Min roomie hadde bursdag i går og for anledningen ville Yassine lage marokansk middag. Vi inviterte typ 40 menneskser, fikk servert en fantastisk salat, sjømat og kylling og feiret til de siste reiste hjem klokka 4. Karin, Malin og jeg klarte til og med å ødelegge senga mi så vi holdt på å le oss ihjel der vi satt på gulvet. Fin kveld.


Food makes everyone happy ;)

I dag har det vært litt av et oppryddingsprosjekt, vasken vår er tett og plumbotingen funka ikke så Aku har vaska opp på badet. Ikke fullt så morsomt, men hey, det går det. Jeg har bare sittet hele dagen med en final assignment som vi skal levere i dag, jeg er endelig ferdig og det vil også si at det er sommerferie! DEILIG. Nå skal jeg bare nyte den siste tiden i France. Blir trist å si hejdå til Malin og Ann-Sofi som reiser på onsdag, kommer sakna er.